Dumbphones – Det handler om makt

Dumbphones har blitt en stor greie blant dem som ikke liker Big Tech. De som følger bloggen vet at jeg er sterk motstander av Big Tech, men det er større spørsmål som ligger bak som jeg mener er viktigere, mye viktigere, hvis man skal klare å frigjøre seg fra Big Tech. Man må tenke på hva slags makt som ligger i devicene, det er det aller viktigste. I en dumbphone ligger all makt i det ene selskapet som lager dumbphonen. De har helt ubestridt, eneveldig makt. Det betyr at hvis dumbphones skulle bli populært igjen, så har de også makten til å bestemme hva en dumbphone kan gjøre, og da kan du være sikker på at dumbphonen ikke vil være på din side. En dumbphone er også det vi kjenner i informatikken som en Turing-maskin, den har de samme egenskaper som alle andre datamaskiner, det er ingen teoretiske begrensinger på hva dumbphonen kan programmeres til å gjøre (utover sånne ting som at hvis den bare har hardware til å være en 4G-telefon kan den neppe programmeres til å bli en 5G-telefon), det handler bare om hvem som har makten til å gjøre det. Altså, med en dumbphone gir du total makt til ett selskap. Var det virkelig det du ønsket å gjøre?

Først må man sikre at man ikke blir tvunget til å bruke Big Tech sine plattformer, så kan man sikre at man ikke bruker det dårlige, avhengighetsskapende.

Med en iPhone ligger også nesten all makt i hendene til Apple, men det er mulig å komme inn med litt andre ting, i form av apps. Det er ikke en særlig stor forbedring, men det er litt.

Med Android er situasjonen litt bedre, det er en litt mer åpen plattform, men posisjonen Google har på plattformen er meget sterk, de reserverer mesteparten av makten til seg selv, men det er en del muligheter for å andre å innovere. Ingen stor trøst, men makten til Google er betydelig mindre over Android, enn det er til produsenten av dumbphonen.

En smartphone burde egentlig vært en device for General Purpose Computing. General Purpose Computing er egentlig en frigjørende teknologi, den kan brukes til hva som helst. Problemet er at demokratiet aldri har tatt dette på alvor, fordi samfunnet aldri har prøvd å forstå hva General Purpose Computing betyr for samfunnet. Det er dette som er det virkelige problemet. Å gå tilbake til dumphones er å oppgi General Purpose Computing, en frigjørende teknologi, for å gå til en svært begrensende teknologi som er under autoritær kontroll. Det er å rette baker for smed. Man har ikke en god nok forståelse av makt i sosioteknologiske systemer. General Purpose Computing gjør at også avhengighetsskapende teknologier kan lages, men det gjør også at man kan lage alternativer som ikke er det. Problemet er at vi ikke har noen motmakt som gjør at befolkningen har tilgang til teknologi som er bra for dem, ikke smarttelefonen som sådan.

Så, hva er alternativene? Det handler om å analysere makten og hva som kan forandre maktforholdene. Det handler ikke mest om produkter. Jeg vil sterkt anbefale alle om å lese om Digital Commons. Digital Commons er en modell for å styre teknologiutvikling som allerede er vel etablert, men som trenger sterkere utbredelse og anvendelse i flere situasjoner.

Jolla er et finsk selskap som lager telefoner med et annet operativsystem enn Android. Med Jolla har demokratiet mulighet til å komme inn og etablere en Digital Commons styringsmodell, der er en av aktørene.

Hvis dette blir for radikalt, så kan man ta de fleste Android-telefoner og installere alternative operativsystemer, som GrapheneOS, Lineage OS eller /e/ OS.- Alle disse er delvis styrt som Digital Commons i dag, og demokratiske myndigheter har mulighet til å etablere nye styringsstrukturer ved å bidra inn i disse økosystemene. Hvis jeg skulle kjøpt en ny mobil i dag, ville jeg helt konkret ha kjøpt en Fairphone 6 med /e/ OS preinstallert. Da får man en telefon med høy kvalitet som kan repareres enkelt hjemme, uten Big Tech-bindinger, som gjør en stor innsats for å gjøre produksjonen på en etisk måte, samtidig som den kan kjøre det meste av det man trenger i hverdagen.

Det er en mulighet til, nemlig PureOS, der en er en av utviklerne er en dansk kamerat av meg. Dette kan kjøpes i et veldig amerikansk produkt som heter Librem 5, som selv om det er amerikansk, laget med svært stor respekt for enkeltmenneskets rettigheter. Igjen, jeg mener dette ikke bør handle om amerikansk eller ikke, kinesisk eller ikke, og heller ikke om dumbphones eller ikke. Det bør handle om hvordan makten forvaltes. Og der er dumbphones en dum ide (det var ikke jeg som begynte å bruke ordet “dum”, ikke sant?), det finnes langt bedre tilnærminger.

Mens vi er inne på dumbphones, jeg skjønner virkelig ikke hva folk ser i SMSer. SMS var en måte der de mektige på den tiden, produsenter og teleoperatører, misbrukte sin makt til å flå folk. En krone eller mer per SMS var det vi betalte! For en tjeneste som hadde en marginalkostnad på omtrent ingenting. Og det er derfor den er bakt inn i abonnementet nå. Hele sikkerhetsmodellen rundt SMS er en katastrofe, SMS er ikke kryptert, kan enkelt overvåkes, og avsender kan enkelt forfalskes. Derfor, det med å sende koder på SMS, ingen god ide, men det gjøres likevel. Bruk Signal istedet! Det er nettopp slik total mangel på respekt for folks rettigheter og sikkerhet som skjer når man samler makt i så få hender. Big Tech har bare gjort dette problemet verre, men det er egentlig det samme problemet.