Det er mange teknologirelaterte temaer oppe i samfunnsdebatten: Hatefulle ytringer, “hevnporno”, “grooming”, manipulering av meningsdannelsen i demokratier, at befolkningen har mistet enhver innflytelse over egne data, at mediene har mistet sin samfunnsrolle på grunn av sviktende inntektsmodeller og sosiale mediers overredaktørrolle, at næringslivet ser færre inntjeningsmuligheter på grunn av enkelte enorme selskapers dominans, ensrettingen i sosiale medier, osv. Likevel er det knapt nok en eneste teknolog på verdensbasis som er i en slik posisjon at man kan gi et meningsfullt bidrag til å løse disse problemene.
Jeg tror samfunnet tenker på det å forme teknologisk utvikling på helt feil måte: Først må man skille mellom deskriptivt og normativt arbeid. Mesteparten av arbeidet jeg ser som presenteres på ulike møter, for eksempel konferansen om hatefulle ytringer er av deskriptiv natur. Deskriptivt arbeid bidrar til vår forståelse av de ulike fenomenene, og er derfor viktig for normativt arbeid, men kan ikke i seg selv gjøre særlig mye for å korrigere. Under Forskningsrådets VerdIKT-program var sosiale medier en del av fagsøylene, men nesten alt arbeid var deskriptivt.
For å gjøre en forskjell må man drive normativt arbeid. Her synes det meg som at samfunnet oppfatter at lovgivning er det eneste normative arbeidet man kan gjøre. Det er en kritisk feiloppfatning som har satt oss i den situasjonen vi er i i dag.
Det mest innflytelsesrike normative arbeidet i dag skjer blant programvareutviklere i de store selskapene. Dette skjer bak lukkede dører, og under strenge, kommersielle føringer. Når Facebook utvikler algoritmer for mer effektive annonser er det normativt arbeid, det influerer hvordan befolkningen kan påvirkes. Når Google utvikler algoritmer for relevans i søkeresultater er det også normativt, det påvirker hvordan vi ser verden. Men når Tim Berners-Lee skrev programvaren til World Wide Web drev han også normativt arbeid, med den motivasjon at dette var en fellesskapsressurs for hele menneskeheten. De fleste programvareutviklere driver ikke normativt arbeid, men de som gjør det har enorm innflytelse. Mye av problemet er at de som optimaliserer sine utvikling for å manipulere verdens befolkning for markedsføringsformål har mye mer makt enn dem som utvikler med menneskehetens beste som viktigste mål.
Facebook, Google, Amazon, osv., publiserer nytt normativt arbeid hver eneste uke. Først lenge etterpå kan lovgiver forsøke å forstå hvilke nye normer som har kommet til og hvilke effekter det har hatt på samfunnet. Så kan man forsøke med de jure normativt arbeid for å korrigere kursen. Som oftest mislykkes man, fordi normene er så detaljerte og så etablerte at det er altfor sent. Derfor har vi havnet i situasjonen vi i dag er i. Slik tror jeg også EUs nye personvernforordning også vil feile, om noe vil den sementere Facebook og Google sin markedsmakt, fordi de er de eneste aktørene som har et nært nok forhold til brukerne til å spørre om samtykke, noe de helt sikkert vil lykkes med å manipulere oss til å gi.
Med mindre det finnes alternativer for befolkningen. Vi kan nemlig spille dette spillet vi også, men vi klarer ikke spille det på de økonomiske betingelsene som konkurransen med Facebook og Google setter, “pay-by-privacy”-modellen er åpenbart svært vellykket.
Men, vi kan sette teknologer istand til å skrive normativ programvare, basert på de normer vi som samfunn kan bli enige om. Det er dog bare det første skrittet, det må så taes derfra til at det utgjør en standard måte å løse oppgaver på som får bred oppslutning i næringsliv og befolkning. Det er fryktelig vanskelig å gjøre, men det finnes en rekke slik eksempler, der Webben er det største eksemplet. Ettersom vi ikke har noen vitenskapelig metode for å si hva som vil lykkes, vil dette arbeidet nødvendigvis ha et element av å prøve og feile.
I denne prosessen spiller de facto tekniske standarder en rolle, og i noen tilfeller også de jure tekniske standerer og lovgivning. Det blir mye lettere å formulere de jure normer når det er basert på teknologi som eksisterer. Det synes meg en langt mer effektiv måte å etablere normer i samfunnet, starte med normativ programvare, i de tilfellene dette er vellykket, gå videre med de facto standarder, og så, i de tilfellene der det er nødvendig, de jure standarder eller lovgivning.
Vi kan ikke ha det slik det er idag. Det vi har på Internett i dag er en blek skygge av det vi ønsket og prøvde å skape på Web. Vi kan ordne det, men det krever at teknologene får mulighet til å bidra annet enn gjennom kommersielle krav og at vi kan drive tverrfaglig utviklingsarbeid. Jeg vet at mange teknologer deler min frustrasjon og vil bidra til å snu samfunnsutviklingen.